Oversikt temahefter Åpne i stort vindu
19. Barnearbeid 1911 - 12
Kommunale grunnlagsdokumenter kaster ofte et interessant lys over byhistorien. Så også med "Dokument nr. 36 (1912 - 13): Erhvervsmæssig arbeide blandt skolebarn i Kristiania", utarbeidet ved kommunens statistiske kontor.
Før vi kan gå inn i de faktiske opplysninger som undersøkelsen gir, er det nødvendig med noen fakta om datidens skolesystem og barneoppdragelse. Et poeng innledningsvis ligger jo i at skoleelever jobber i dag også, men hovedforskjellen er at datidens barnearbeid var helt nødvendig for å styrke den svake økonomien som dominerte mange arbeiderhjem i Kristiania. Utbyttet av dagens skoleelevers arbeid går nok stort sett i egen lomme, hva det ikke gjorde den gang.
En lærer uttrykker det slik: "Vore fattige hjem vilde dog under de nuværende forhold være endnu fattigere, hvis barna var avskaaret enhver adgang til erhvervsmæssig arbeide i skoleaarene, og netop de barn, som beskjæftiges utenfor hjemmet, hører ikke sjelden til skolens flittigste og mest energiske elever; men det maa antages at være i skolens og samfundets interesse, at skolebarns arbeidstid begrænses".
Undersøkelsen omfattet alle kommunale skoler der barn gikk (dvs. under 15 år): folkeskolene, fortsettelsesskolene og de to kommunale middelsskoler. Flinke folkeskoleelever kunne nemlig gå over fra 5. klasse til 4-årig middelsskole. Dette var selvsagt barn fra mer velstående familier, som kunne holde sine barn på skolen ut over folkeskolens 7-årige løp. En annen middelsskolevariant var 3 år etter endt folkeskole.
Her skal vi bare ta for oss opplysningene om barnearbeid i folkeskolen. Om lag 80% av barna i skolepliktig alder gikk på de kommunale folkeskoler, resten i private, og barnearbeid var neppe særlig utbredt der, da disse barna kom fra velstående hjem som hadde råd til å betale skolepenger.
Hele 72% av forsørgerne til barn på de kommunale folkeskolene tilhørte arbeiderklassen, ca. 10% var selvstendig næringsdrivende og om lag 6% embets- eller bestillingsmenn (f.eks. kommunale funksjonærer). I tillegg kommer "diverse" andre yrkesgrupper. Gjennomsnittlig elevtall pr. klasse lå skoleåret 1911 - 12 på 33, men varierte fra 18 til hele 41. Dette siste tallet var i strid med loven, som hadde 35 elever pr. klasse som maksimum. De kommunale folkeskolene var overfylte, slik at elevene gikk på skolen i to skift, de yngste fra 8.00 - 12.00, de andre fra 14.00 til 18.00. Særlig ettermiddags-undervisningen var jo svært uheldig, og etter som barnetallet etter hvert sank, ble denne ordningen gradvis avviklet.
Barneoppdragelsen i arbeiderklassen var i høy grad rettet mot den fremtidige livsstilling: det hørte med til sjeldenhetene at en arbeiderunge maktet å bryte yrkesmessig ut av sin klasse. Mye av Oskar Braatens forfatterskap sirkler som kjent om denne problematikken, jfr. "Ulvehiet".
Jentenes sosialisering gikk ut på å lære seg til å forvalte en familiesituasjon med mange barn og små ressurser, guttenes til å gå i farens fotspor som arbeider eller håndverker. Når barnearbeid utenfor hjemmet var mye mer utbredt blant gutter enn jenter, ligger dette selvsagt i at jentene oftest måtte delta i husarbeidet.
En lærer fra Tøyen folkeskole uttaler: "Der lægges sterkt beslag paa smaapikernes arbeidskraft i hjemmet. De maa skure, vaske, passe barn og gaa ærende, ikke bare i de hjem, hvor baade faren og moren har erhvervsmæssig arbeide utenfor hjemmet, men saagodtsom i de fleste hjem. Moren er ofte sykelig og der er mange barn. De er derfor trætte og sykelige før skoletiden begynder. Hertil medvirker ogsaa de daarlige boligforhold (1 rom) og underernæring samt medfødt svakhet. Under gode betingelser i hjemmet kan skolens maal naaes av almindelig begavede barn".
Undersøkelsen definerer "erhvervsmæssig arbeide" som enten for fremmede eller for forsørger (f.eks. hjelpe faren i smia). Nesten 88% jobbet for fremmede og om lag 7% for forsørger. I tillegg kom husstell i mors eller fars sted, dvs. når mor/far var ute på arbeid, og barn måtte utføre husarbeidet. Men vanlig husarbeid, dvs. at man hjalp moren, ble ikke regnet med.
Nesten 30% av guttene og 12.5% av jentene i folkeskolen hadde arbeid i skoleåret 1911 - 12.
Mønsteret er klart: mange jenter jobbet i hjemmet, guttene stort sett utenfor. Ser vi på guttene, arbeidet ¼ av de som hadde formiddags-undervisning og 1/6 av de med ettermiddags-undervisning. For jentene gjaldt det 1/10 og 1/12. Særlig uheldig var det jo å arbeide for de som hadde ettermiddagsundervisning: de kom på skolen trette og utslitte.
Utbredelsen av barnearbeid på de forskjellige folkeskolene (og her er jenter og gutter regnet sammen) topper på Grønland med 18.5%, så Majorstua med 18.3, Ruseløkka 18.2 og Uranienborg 17.9. Nederst ligger Vålerenga med 12.1, Lilleborg 11.8, Bolteløkka 10.3 og Oslo (Gamlebyen) med 9.0%.
Det kan kanskje virke overraskende at utpregete vestkantskoler som Majorstua og Uranienborg hadde så høy andel barn i arbeid. Men her må vi huske på at velstående foreldre på vestkanten stort sett sendte barna sine på privatskoler, så de som gikk på de kommunale, var unger fra hjem med svak økonomi.
Størsteparten av de arbeidende barn finner vi fra 11-12-årsalderen, og av 14-15-åringene jobbet 53% av guttene og 21% av jentene. Men hele 16% av gutter fra 7-9 år hadde arbeid, for jentenes vedkommende ligger tallet på noe over 8%.
Av guttene arbeidet nesten halvparten av de som hadde mor som eneforsørger, for jentene noe under hver tredje. Det er også karakteristisk at de med mor som eneforsørger begynner å arbeide tidligere enn de fra hjem med far som forsørger. Barnearbeidet hadde altså et klart fattigdomspreg.
Pakkersker ved Nitedals Tændstikfabrik 1887
Det er en fiksjon at det typiske barnearbeidet skjedde i fabrikker. Det var kanskje mer utbredt i industrialismens første fase, men så tidlig som i 1891 var tallet på gutter beskjeftiget i industrien i Kristiania bare 3.8%, for jenter 1.5%. Fabrikktilsynsloven av 1892 satte strenge krav til barnearbeid i industrien. Det ble forbudt å tilsette barn under 12 år og at barn under 14 år skulle ha nattarbeid. Arbeidstiden mellom 12-14 år ble begrenset til maksimum 6 timer pr. dag. Videre skulle arbeidet ikke være skadelig for deres legemlige utvikling, som det het. En tilleggslov av 1909 innskjerpet dette ytterligere.
Undersøkelsen fra 1911-12 viser at bare 2% av guttene og 0.9% av jentene var beskjeftiget i industrien.
Den mest karakteristiske jobben for gutter var visergutt, hele 73%. Videre var 21% hjelpere hos næringsdrivende og 1.3% drev med husarbeid.
Visergutt på Wessels plass omkring 1900,
fra Boye: Kristiania (1990)
Også mange jenter jobbet som viserpiker, 37%, 9% som hjelpere hos andre og over 50% med (betalt) husarbeid for andre enn egen familie. Den industrigrenen som hadde flest barnearbeidere, var tobakksfabrikkene. Her arbeidet 19 barn, av dem 5 på 11 år, hvilket må ha vært i strid med tilsynslovens bestemmelser, om de da hadde vanlig fabrikkarbeid. Under "medhjelpere hos næringsdrivende" skjuler det seg et vell av selsomme jobber: 3 jenter arbeidet som modell for kunstnere, 1 gutt var pølseselger om natten, 4 gutter som medhjelpere for dyrlege eller på slakterier, andre var kjegle- og billiardgutter og hele 54 medhjelpere ved forestillinger på kinematografer, noe som samtiden mente var moralsk fordervende.
Ser vi på arbeidstiden pr. dag, lå den for gutter 7-8 år på 2.6 timer, 11-12-åringene jobbet om lag 4 timer, og 13-15-åringene 4.7 timer pr. dag. Tilsvarende tall for jenter ligger på 2.6, 2.9 og 3.6.
Avisgutter
(Fra "Barn i Oslo" 1982)
Over 4 timers arbeidsdag hadde 30% av jentene og 57% av guttene. Normalarbeidstiden for gutter lå på 5-6 timer, for jentene på 2-3 timer. Men det er ingen grunn til å anta at jentene totalt arbeidet mindre enn guttene: de var utvilsomt, i tillegg til sitt betalte arbeid, beskjeftiget i hjemmet med diverse arbeidsoppgaver, som altså ikke ble regnet med i undersøkelsen. Det ble jo sagt i arbeiderfamilier at det var en velsignelse hvis det første barnet de fikk var en pike, fordi hun da kunne avlaste moren med pass av kommende brødre og søstre og ellers hjelpe til i huset. Men en del barn hadde virkelig en hard arbeidsdag: 11% av guttene og 10% av jentene jobbet over 6 timer pr. dag. Den lengste arbeidstiden hadde visergutt /-jentene.
Timelønnen lå for 7-8-årige gutter på 5.2 øre, for jenter på 3.4 øre, mens 13-14-åringene fikk henholdsvis 10.4 og 6.9. Undersøkelsen opplyser for øvrig at "en del barn faar ingen anden godtgjørelse end kosten". Når jentelønnen lå så mye under guttenes, behøver det ikke utelukkende å ha sin årsak i økonomisk diskriminering, dvs. ulik betaling for samme jobb: det vanligste for jenter var husarbeid, som jevnt over var slett lønnet.
Ser vi på de arbeidende barns samlede arbeidsbyrde, dvs. jobb pluss skole, (og her er ikke lekselesing tatt med), hadde 3.6 og 2.9% av gutter og jenter mellom 70 og 80 timer pr. uke, 33.2% og 14.2% mellom 60 og 70 timer, 25.2 og 17.1 mellom 50 og 60 timer, 19.7 og 27.7 mellom 40 og 50 og 15.5 og 32.7 mellom 30 og 40 timer pr. uke. Den lengste arbeidstiden undersøkelsen refererer til, er en jente på fortsettelsesskolen med 116 timer. De eldste barna hadde den lengste arbeidstiden, hele 52% av guttene mellom 13 og 15 år, og 27% av jentene, med en arbeidsuke på over 60 timer, dvs. 10 timer pr. dag. Sammenlikner vi med arbeidstiden til datidens industriarbeidere, hadde om lag 90% en arbeidsuke på mellom 50 og 60 timer. Arbeidstiden for en industriarbeider i dag er 37 ½ timer pr. uke. Hele 74.6% av guttene og 64.7% av jentene hadde 6 dagers uke, mens 13.3% og 17.0% hadde 7-dagers uke. Nattarbeid, som ble definert som jobb mellom kl 2000 og 0500, berørte 40.1% av guttene og 20.1% av jentene. Det må imidlertid her presiseres at de aller fleste hadde under 2 timer, men undersøkelsen presiserer at noen hadde over 4 timer.
Sett gjennom lærernes briller var selvsagt dette omfattende barnearbeidet til skade for innsatsen på skolen. Om en gutt, som jobbet som visergutt på et apotek, skriver en lærer: "Han er ofte saa træt om kvelden, sier han, at han ikke orker at læse lekserne. Han pleier da at læse om morgenen før han staar op. Han har bra kundskaper". Denne gutten hadde en arbeidsuke (skole + jobb) på 58 timer.
Om en 14-åring på Møllergata skole, med en arbeidsuke på 57 timer, forteller en lærer at gutten har kommet 64 ganger for seint i perioden 1. april 1911 til 1. februar 1912: "Da faren har forladt hjemmet for flere aar siden, saa moren, der syr skræddersøm, og den 14 aarige gut, maa forsørge sig og en 9 aarig datter, synes jeg at forholdene er slike, at jeg ikke er saa streng i mine fordringer til den udmerket snille, strevsomme gut, som jeg ellers vilde være - uten at jeg dog har besluttet at gi noget efter i mine fordringer. Det er medfølelsen med det ødelagte hjem som ufrivillig gjør mig mindre streng".
Avslutningsvis må det legges til at boligforholdene for mange barn var svært elendige. Og det er jo selvsagt klar korrelasjon mellom fattigdom og små, uhygieniske og overbefolkete leiligheter. En lærer på Tøyen folkeskole uttaler: "De daarlige boligforhold veier langt tyngre end utenomsarbeidet, da forholdene i mange hjem er slike, at skolen ikke godt kan kræve f.eks. skriftlige arbeider tilfredsstillende utført i hjemmet". Og en annen lærer sier: "De allerfleste hjem er saa daarlig stillet, at de saart trenger de pengene barnene tjener".
Visergutt med drakjerre
(Fra "Barn i Oslo" 1982)